Hva handler dette blogginnlegget om: Vi må innrømme det.. Når noen sier traumebehandling tenker vi på en psykologien der en person bearbeider sine vanskeligste minner. Nå har det kommet forskning som vil utfordre oss ved å stille spørsmålstegn ved å denne formen for behandling alltid er riktig. Denne forskningen skal vi ta en titt på i dette blogginnlegget
Bildetekst: Dette er et bilde av en hengekøye
Når du knekker foten får du ofte beskjed om å la foten være i ro. På samme måte kan en vanskelig hendelse være så vanskelig for deg at du ikke bør "grave" i de vanskelige minnene, bare la de "gro." Når du knekker foten kan det foreksempel være lurt å legge seg i en hengekøye og når du har opplevd en traumatisk opplevelse kan det være lurt å utføre yoga/pilates/meditasjon. Bildet er hentet fra: https://unsplash.com/search/photos/rest
Traumebehandling handler ofte om å få vedkommende til å bearbeide en god del - men vi må spørre oss om den egentlig er klar. Metaforisk kan vi se på vedkommende som et sår eller en skade som kanskje trenger stabilisering. Dette temaet drøftes i Psykologtidsskriftet. Her blir flere teknikker tatt frem som virksomme i stabiliseringsprosessen.
https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2012/07/stabilisering-det-viktigste-leddet-i-traumebehandling?redirected=18
Ford var aktiv på 1900-tallet med sine teorier om læring. Han er en anerkjent psykolog - og han benytter to benevnelser når han prøver å beskrive hva som skjer når en person har opplevd et traume. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Adelbert_Ford
1. Læringsmodus
2. Overlevelsesmodus
Hjernen kan på den ene siden være i stand til å lære og reflektere. Desverre kan hjernen også være i overlevelsesmodus nå og da - det betyr at den er på vakt for fare. Nå er dermed ikke hjernen disponibel for stort mer enn å være på vakt og å overleve.
Dette er et av temaene som tas opp i Psykologtidsskriftet jeg refererte til innledningsvis. Du kan også lese mer om dette i blogginnlegget som heter:"Å roe ned hjernen." Poenget i blogginnlegget og tidsskriftet er at noen mennesker langt oftere enn andre går inn i Overlevelsesmodus. Bakgrunnen er vanskelige hendelser tidligere i livet.
I artikkelen blir en gruppe mennesker (som er i denne gruppen) bedt om å delta på et kurs. Her blir de videre bedt om å gjøre ulike øvelser og å utføre ulike hjemmeoppgaver. Hovedtemaene
1. Mindfulness
2. Kroppsorienterte teknikker
3. Kognitiv atferdsterapi
Vi skal nå fordype oss i nummer 2: Kroppsorienterte teknikker
En gruppe mennesker har gått sammen og fordypet seg i dette feltet. De har laget en nettside: https://traumaprevention.com/what-is-tre/
Ut fra dem finnes det langt flere metoder å behandle traumer på enn å gå til en psykolog. De har gått sammen om nettsiden som heter Traumaprevention, på norsk blir dette Traumeforebygging. Nå har de laget et konsept som kalles TRE (eller Tension & Trauma Release Exercises). Direkte oversatt står TRE dermed for spenning, traume og "å gi slipp på." Ut fra dem selv er TRE et innovativt treningsprogram med øvelser. Målet er å gi slipp på det stresset som ligget dypt inni musklene. Her ligger både stress, spenning og dermed traumet (ifølge dem selv).
Kort om programmet: - TRE er blant annet utviklet av David Berceli. Hans studie er om hvordan naturlige refleksmekanimser i kroppen vår (som foreksempel risting/skjelving) frigjør spenning. Resultatet er at nervesystemet "slapper av" og at kroppen går tilbake til en mer balansert tilstand. Han understreker at dette må skje i et trygt og kontrollert miljø. - Vi får ikke et innblikk i hans doktorgrad, men han har laget en pedagogisk video for oss. Gå på nettsiden om dette er av interesse: https://traumaprevention.com/what-is-tre/Vi ser her at kropp og sinn flettes sammen. Dette er kjennetegnet ved Body&Mind-fitness. Du kan lese hva Body&Mind-fitness er på et blogginnlegg som heter "Hva er Body&Mind-fitness."
Traumer sin innvirkning på Psoas (en muskel ved bekkenet og korsryggen)
Bildetekst: Dette er musklen som heter Psoas major. Bildet er hentet fra:
https://treningogrehab.no/bor-du-strekke-psoas/ Vil du se Psoas minor kan du ta en titt på blogginlegget om Hofteleddsbøyerene.
For å gjøre det lettere for deg å forstå filmen som er lagt ut på nettsiden har jeg laget et blogginnlegg om Hofteleddsbøyerene. Hovedpoenget i det blogginnlegget er at de tar over for det arbeidet magen bør gjøre under trening for å bli sterkere. Poenget til David Berceli er at de har en viktig funksjon i forbindelse med stress og traume. Mer spesifikt forholder han seg til en av musklene i hofteleddsbøyerne som heter Psoas.
Muskelen befinner seg ved korsryggen og bekkenet ditt. De går gjennom bekkenet og inn i ryggraden. Psoas er den eneste muskelen som er "knyttet til" både bena, bekkenet og overkroppen. Nå forstår du sikkert at dette er en veldig spesiell muskel!
Derfor har en stram Psoas ofte skylden for smerter i:
1. Nakken
2. Nedre del av ryggen
3. Skuldrene
I tillegg til å ofte få skylden for smerter, gir Berceli muskelen skylden for ettervirkningene av at hjernen har gått i Overlevelsesmodus. Dette er fordi denne muskelen blir aktivert når vi blant annet går inn i Kamp/flykt - modus. (Jeg anbefaler deg å lese blogginnlegget om "Å roe ned hjernen" om du vil vite mer om Kamp/flykt - modus). Kort sagt går hjernen inn i Overlevelsesmodus når den går inn Kamp/flykt - modus. Resultatet er at Psoas blir nøkkelen til suksess om du vil befri deg fra de Kamp/flykt - relaterte spenningene.
Berceli fastslår at traumene til vedkommende bidrar til å:
1). få vedkommende inn i Kamp/Flykt - modus og Overlevelsesmodus
2). til en hver tid å holde nervesystemet i Psoas i høygir.
3). holde nervesystemet i noen andre muskler i høygir.
Vi ser at et tidliggere traume kan bidra til at Psoas trekker seg sammen konstant, som en kronisk sykdom. Dette kan bidra til å påvirke nervesystemet i hele kroppen! (Du forstår sikkert nå hvorfor jeg skrev at Hofteleddsbøyerene kan være din venn og din fiende i blogginnlegget om denne muskelgruppen. Psoas er som nevnt tidliggere en del av musklene i denne muskelgruppen).
Ser du filmen som er lagt ut på nettsiden (https://traumaprevention.com/what-is-tre/) lærer du hvordan du kan strekke og stresse denne muskelen (og andre muskler) for at de skal avgi denne speningen og dermed gjennopprette harmonien.
En av øvelsene som blir trukket frem som spesielt viktige er Bekkenløft.
Bildet er hentet fra: http://livea.no/skjermbilde-2014-01-22-kl-13-33-08/
Bakgrunnen er at nervene som bringer traumerelaterte beskjeder mellom hjernen og kroppen blir aktivert i denne øvelsen.
Når hjernen får beskjeder fra kroppen tar den en avgjørelse:
1. "Skal jeg gjøre noe med dette? (Tenkemodus)
2. Skal jeg derimot slappe av? (Hvilestadiet)"
Får hjernen beskjed fra kroppen om at det er fare, må den ta denne avgjørelsen raskt. De som har opplevd en traumatisk hendelse kan gi "falske" beskjeder til hjernen. Musklene kan være i beredskap og dermed får hjernen beskjed om at en fare er i nærheten. Hjernen gir desverre beskjed til kroppen om at det er en reel fare i nærheten og musklene aktiveres ytterligere.
Nå lurer du sikkert på hvordan denne øvelsen kan bidra til å stoppe denne prosessen. Sannheten er at kommunikasjonen mellom kroppen og hjernen blir bedre av øvelsen (om den utføres gjevnlig og ofte). Poenget er at hjernen og kroppen kommuniserer sammen hver gang øvelsen gjøres, som fører til at øvelsen bidrar til bedre flyt i kommunikasjonen. Målet er at hjernen skal forstå at den skal kunne hvile (Hvilestadiet), fremfor at den skal måtte tenke og gjøre noe med saken (Tenkemodus).
Bildet er hentet fra https://www.altomhelse.no/hjernen-og-nerver
Nå som du har forstått hovedbudskapet i filmen kan vi gå dypere inn i hvilke nerver det er snakk om.
1). Afferente nerver. Afferente nerver/sensoriske nerver er nerveceller som formidler impulser til ryggraden og hjernen fra sansecellene. Sansecellene registrerer tilstanden utenfor kroppen. https://no.wikipedia.org/wiki/Afferent_nerve
I filmen kommer det frem at de også har en rolle i å formidle tilstanden til blant annet Psoas (den muskelen som kronisk er aktivert hos en del som har opplevd en traumatisk hendelse).
2). Efferente nerver. Den andre veien har Efferente nerver ansvaret for, altså forbindelsen som går fra hjernen og tilbake til kroppen https://no.wikipedia.org/wiki/Efferent_nevron
Filmen vi tar utgangspunkt i fremhever at både de afferente og de efferente nervene har hver sine viktige oppgaver, men at det er nødvendig at vi på en måte smører systemet ved at vi foreksempel gjør denne øvelsen. Den tar opp at målet er at hjernen skal ønske å velge å hvile fremfor å tenke/handle. Det beste er jo om ikke hjernen får beskjeden om at Psoas er overaktiv og at ryggraden klarer å regulere denne muskelen uten involvering fra hjernen.
3). Sentral mønstergenerator. Bekkenløft er en øvelse som også "smører" et nervenettverk som heter "Sentral mønstergenerator." Dette nervenettverket regulerer rytmiske mønster i kroppen som ikke har rot i sensorisk stimulering. (Sensorisk stimulering er det sansene får inn av informasjon). Utrolig nok klarer dette nervenettverket å regulere rytmisk aktivitet uten å involvere hjernen). Det finnes mange former for rytmiske mønstre. I dette tilfellet er den kroniske aktiveringen av Psoas i søkelyset. Andre eksmepler er pust, svelg og andre former for muskelaktivitet som skaper bevegelse.
Oppsummering: Innledningsvis ble det tradisjonelle bildet av traumebehandling tatt frem. Nå har en alternativ metode for traumebehandling blitt skissert.
Konklusjon: Artikkelen fra psykologisk tidsskrift konkluderte med at blant annet Kroppsorienterte teknikker var en viktig del av traumebehandlingen (der stabilisering er målet). Her ble fokuset rettet på at kunnskap om egne fysiske symptomer (på traumet) kan oppleves som meningsfylt for deltagerne. TRE går noe lengre og gir deltagerne muligheten til å ikke bare bli bevisst symptomene, men også fjerne dem
Comments