Å roe ned hjernen

Hva handler dette blogginnlegget om: Du får en kort innføring i hjernens oppbygning slik at du lettere forstår mekanismene som skjer ved stress og uro

Bildetekst: Bildet er fra https://stock.adobe.com

Ro ned kropp og sinn

Pilates og Yoga er kategorisert som en Body&Mind-treningsform (sammen med blant annet Tai chi og Qi gong). En fellesnevner er at treningsformen både roer ned kroppen og sinnet/hjernen. (Les mer om dette i blogginnlegget som heter Hva er Body&mindfitness?). Dette er med andre ord treningsformer der en bruker diverse teknikker for å roe ned kroppen og hjernen. Hva menes egentlig med dette?

Å roe ned kroppen

Å roe ned kroppen betyr blant annet å stoppe utsprøytningen av adrenalin, som er et hormon som får kroppen klar for kamp. Det finnes mange teknikker du kan benytte for å få dette til. Les mer om dette på blogginnlegget som heter: "Å roe ned kroppen."

Å roe ned hjernen

Å roe ned hjernen din handler blant annet om å komme inn i toleransevinduet ditt. Toleranseviduet er det begrepet som benyttes for å forklare nokså kompliserte mekanismer i hjernen.

Bildetekst: Bildet er hentet fra https://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/hva-er-toleransevinduet

Å roe ned hjernen betyr at du:

- ikke befinner deg i det røde eller det blå feltet

- befinner deg i det grønne feltet

• Det grønne feltet: Du er i toleransevinduet. Hjernen har ulike sentere. En av dem er senteret for logisk tekning, et annet er følelsessenteret. Når du er i det grønne feltet fungerer senteret for følelsene dine som normalt. Det betyr at du er i toleransevinduet.

• Det røde feltet/hyperaktivering: Du er ute av toleransevinduet. Når du opplever ulike påkjenninger kan hjernen reagere med å bevege seg inn i det røde feltet. Skjer dette er du ute av toleransevinduet og følelsessenteret er overaktivert. Når du kjenner deg aggresiv og urolig er du ute av toleransevinduet, du befinner deg i rød sone/hyperaktivering.

• Det blå feltet/hypoaktivering: Du er ute av toleransevinduet. Det er ikke like mange som er kjente med begrepet Hypoaktivering. Her skjer det motsatte som ved hyperaktivering, du kan nemlig få en følelse av å være nummen og at du er død.

Hva skjer i de i ulike sonene:

• Grønn: Når du er i toleransevinduet opplever du ofte mer mestring generelt. Bakgrunnen er at du oftere klarer å tolke informasjonen du får riktig. En konsekvens av dette er at du klarer å respondere på det som skjer rundt deg på den måten du ønsker.

• Rød: Når du befinner deg i rød sone er du i kampmodus. Fra urtiden var dette en viktig reaksjon som fikk oss til å løpe fra farlige dyr. Hele kroppen kan komme i beredskap om en er i denne sonen, ikke minst hjernen.

• Blå: Når du befinner deg i blå sone aktiveres det som kan kalles for frys-responsen. Er du i denne sonen kan du oppleve at det eneste du vil er å overgi deg/underkaste deg.

https://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/hva-er-toleransevinduet

En modell av hjernen:

Bildetekst: Bildet er hentet fra https://rvtssor.no/kurs/bilder/dokument/20171023_123054_grunnkursdag1-drammen.pdf Ikke la deg forvirre av at de benytter rød og grønn for illustrere hjernen. De illustrerer ikke rød og grønn sone.

På dette bildet representerer:

Skipperen FORNUFTEN

Maskinisten FØLELSENE

Fyrbøteren IMPULSER OG SANSER

Når du opplever noe som er vanskelig for deg er det vanlig at du skrur på alarmknappen og enten går inn i rød eller blå sone:

• Rød sone: Kamp eller Flykt - reaksjonen

• Blå sone: Frys - reaksjon

I rød sone vil noen kjempe, bli rasende eller slå tilbake. Andre velger å flykte fra situasjonen med en gang. I blå sone gir du derimot opp og har en følelse av motløshet. Dette er forskjellige reaksjoner, men modellen over kan benyttes for å forklare dem begge. Ved verken kamp, flykt og frys - reaksjonen klarer skipperen (se bildet over) å fungere optimalt.

På dette bildet representerer:

1. Skipperen den delen av hjernen som står for logisk resonering

2. Maskinisten den delen av hjernen som også kalles følelsessenteret

3. Fyrbøteren den delen av hjernen som aktiverer eller roer ned kroppen. Den kalles overlevelseshjernen og var den delen av hjernen som ble utviklet først hos mennesket. Gjennom evolusjonen har resten av hjernen blitt utviklet.

Hvorfor er dette bildet nyttig:

• Skipperen på et dampskip kan bli overbelastet, på samme måte som senteret for logisk tekning i hjernen vår. Både Skipperen og dette senteret i hjernen kan koble av. Dette innebærer at den ikke kommuniserer med resten av hjernen.

• Maskinisten på et dampskip har som oppgave å fortelle fyrbøteren hva skipperen sier. Slik er det i hjernen også. Kort sagt er ikke logikk-delen av hjernen i kontakt med overlevelseshjernen - og motsatt (se bildet under).

• Fyrbøteren på et dampskip representerer den delen av hjernen som aktiverer eller roer ned kroppen. På bildet under kalles den derfor overlevelseshjernen.

https://rvtssor.no/aktuelt/33/hjerne-opplysning-for-barn/

Bildetekst: Bildet er hentet fra https://stovner.vgs.no/nyhetsarkiv/hjernen-og-laring/ Ikke la deg forvirre av at de benytter rød og grønn for illustrere hjernen. De illustrerer ikke rød og grønn sone.

Bildet viser at det ikke er en fysisk forbindelse mellom tenkehjernen, følelseshjernen og overlevelseshjernen.

En modell på hva skjer når du er i rød eller blå sone:

Bildetekst: Bildet er hentet fra https://rvtssor.no/aktuelt/33/hjerne-opplysning-for-barn/

Skipperen er tenkehjernen, maskinisten er følelseshjernen og fyrbøteren er overlevelseshjernen.

Bildet forklares:

• Hvorfor sover skipperen på bildet? Skipperen på dampskipet på bildet kan ha opplevd noe så vanskelig at den reagerer med å koble av.

• Hva betyr dette i virkeligheten: De menneskene som har opplevd en traumatisk opplevelse kan ha en skipper som kobler av bare de bli minnet på den vanskelige hendelsen. Lukt, noe de ser, smak osv. er alle sanseinntrykk som kan gjøre at de går inn i rød eller blå sone. Med andre ord er det ikke lengre den logiske delen av hjernen som tar avgjørelsene, det er følelsessenteret og overlevelseshjernen.

.

• Hvorfor er det bare piler mellom maskinisten og fyrbøteren? På dette bildet ser vi at maskinisten roper til fyrbøteren at den skal fyre på mer. Fyrbøteren er i full fart med å fyre på mer. Vi ser også at fyrbøteren forteller maskinisten at dampbåten har full fart fremover. Dette gjør at maskinisten blir enda mer stresset og roper med enda større kraft at fyrbøteren må fyre på enda mer.

• Hva betyr dette i virkeligheten: I de tilfeller det virker som en person er ute av toleransevinduet sitt kan det virke som følelsene eller impulsen tar fullstendig styrningen over de valgene den tar.

Modellen er et verktøy for å forbedre din hverdag?

1). Kartlegge

Tenk deg om når du opplever at den logiske delen av hjernen er i ferd med å bli overkjørt av følelsene og impulsene.

Prøv å kartlegg de gangene det har skjedd før:

1. Hva følte du?

2. Hva skjedde ?

3. Hva opplevde du ?

Det kan være det er en konkret lukt, følelse eller noe annet som gang på gang "sender fornuften på dør."

2). Vær bevisst

Neste gang du glir ut av toleransevinduet ditt (og går inn i rød eller blå sone) kan du bruke mange teknikker for å få kroppen til å roe seg ned. Blant annet Bekkenbunnspust, som er pusteteknikken i Yoga, roer ned kroppen. (Les mer om det i blogginnlegget som heter Bekkenbunnspust). Det er ikke alltid en klarer å tenke logisk, men du kan i de fleste situasjoner konsentrere deg om å puste med riktig teknikk.

Målet er at du skal sette i gang en positiv spiral:

Trinn 1:

Fyrbøteren gir beskjed til maskinisten om at dampskipet går roligere.

Trinn 2:

Maskinisten blir mer rolig og kan gi beskjed til fyrbøteren at den ikke trenger å fyre like mye som før

Trinn 3:

Fyrbøteren fyrer mindre. Den gir beskjed til maskinisten om at dampskipet går roligere.

Trinn 4:

Målet er at skipperen skal kobles på og at du kan klare å resonere deg frem til en god strategi (se bildet under)

https://rvtssor.no/aktuelt/33/hjerne-opplysning-for-barn/

https://rvtssor.no/kurs/bilder/dokument/20171108_151222_hvordangjoereenforskjellibarnsliv.pdf

Bildetekst: Bildet viser piler mellom skipperen, maskinisten og fyrbøteren. Nå er skipperen rede for å ta gode avgjørelser for skipet sitt. Den klarer å ta mye bedre valg enn når den bare setter på autopiloten og lar følelsene og impulsene ta over. Den tar imot signaler både fra Maskinisten og fra Fyrbøteren. Den tar imot signaler fra fyrvokteren fordi den opplever hvor fort dampskipet går, men kan fortsatt ikke kommunisere med fyrbøteren

Bildet er hentet fra

https://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/omsorgssvikt-og-nevrobiologi-en-hjerne-i-konstant-alarmberedskap